Hensikten med ingeniørens inndeling i pålitelighetsklasser er å sikre at bygninger (og andre konstruksjoner) er konstruert med et passende nivå av kvalitetskontroll i fabrikasjonsprosessen. Pålitelighetsklassene er utledet på grunnlag av bygningstype, byggehøyde (antall etasjer), gulvareal per etasje og store menneskeansamlinger. En konstruksjon, eller en del av det, kan inneholde komponenter med forskjellig pålitelighetsklasser. Klassifiseringen gjøres etter nasjonalt tillegg til NS-EN 1990. Tabell B1 i NS-EN 1990 gir retningslinjer for valg av konsekvensklasser (=pålitelighetsklasser).

Tabell B1	Definisjon av konsekvensklasser
Konsekvensklasse	Beskrivelse	Eksempler på bygg og anlegg
CC3	Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser	Tribuner, offentlige bygninger der konsekvensene av brudd er store (f.eks. en konserthall)
CC2	Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser	Boliger og kontorbygg, offentlige bygninger der konsekvensene av brudd er betydelige (f.eks. et kontorbygg)
CC1	Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser	Landbruksbygninger der mennesker vanligvis ikke oppholder seg (f.eks. lagerbygninger), drivhus

Utdrag fra tabell NA.A1(901), i nasjonalt tillegg til NS-EN 1990. Denne gir veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler: