Hensikten med ingeniørens inndeling i
pålitelighetsklasser er å sikre at bygninger
(og andre konstruksjoner) er konstruert med et
passende nivå av kvalitetskontroll i
fabrikasjonsprosessen. Pålitelighetsklassene
er utledet på grunnlag av bygningstype,
byggehøyde (antall etasjer), gulvareal per
etasje og store menneskeansamlinger. En
konstruksjon, eller en del av det, kan
inneholde komponenter med forskjellig
pålitelighetsklasser. Klassifiseringen gjøres
etter nasjonalt tillegg til NS-EN 1990. Tabell
B1 i NS-EN 1990 gir retningslinjer for valg av
konsekvensklasser (=pålitelighetsklasser).
Tabell
B1 |
Definisjon
av konsekvensklasser |
|
Konsekvensklasse |
Beskrivelse |
Eksempler
på bygg og anlegg |
CC3 |
Stor
konsekvens i form av tap av
menneskeliv, eller svært store
økonomiske, sosiale eller miljømessige
konsekvenser |
Tribuner,
offentlige bygninger der konsekvensene
av brudd er store (f.eks. en
konserthall) |
CC2 |
Middels
stor konsekvens i form av tap av
menneskeliv, betydelige økonomiske,
sosiale eller miljømessige
konsekvenser |
Boliger og
kontorbygg, offentlige bygninger der
konsekvensene av brudd er betydelige
(f.eks. et kontorbygg) |
CC1 |
Liten konsekvens
i form av tap av menneskeliv og små
eller uvesentlige økonomiske, sosiale
eller miljømessige konsekvenser |
Landbruksbygninger
der mennesker vanligvis ikke oppholder
seg (f.eks. lagerbygninger), drivhus |
Utdrag fra tabell NA.A1(901), i
nasjonalt tillegg til NS-EN 1990. Denne gir
veiledende eksempler for klassifisering av
byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler:

|